The latest issue of MultiLing Voices is dedicated to the memory of our colleague and friend, Janne Bondi Johannessen (19602020). She was dearly loved and is sorely missed but her voice lives on through an incredible body of work.
Link: https://mailchi.mp/0566efdd6318/multiling-voices-3-2020
Sarah, Nick, Florence, Grace & Jacob2020-07-07Leger Uten Grenser
In loving memory of our dear Aunty and Sister-in-law, Janne. We are really sad that we have not been able to come and say goodbye. Thank you for being part of our family. We will miss you.
Jeg og barna vil gjerne takke for alle de fine minneordene og bildene, for alle blomstene og kortene vi har fått, og for gavene til Leger Uten Grenser (vi har samlet inn nesten 34000 kroner).
My children and I would like to say thank you for all the touching words and pictures, for all the flowers and cards sent to us, and for the gifts to Doctors Without Borders (we have collected in nearly 34000 kroner).
Vi har skrevet minneord på forskning.no, Signe Laake, Åshild Søfteland og meg.
https://forskersonen.no/meninger-om-forskning-sprak/minneord-janne-m-bondi-johannessen/1707437
Vi har skrevet minneord på forskning.no, Signe Laake, Åshild Søfteland og meg.
https://forskersonen.no/meninger-om-forskning-sprak/minneord-janne-m-bondi-johannessen/1707437
Gode Janne. Det er vanskelig å finne ord nå, det er fortsatt helt ufattelig at du er borte. Men alt det du har gitt oss, forsvinner ikke. For eksempel dette nydelige minnet (se bildet) jeg har med deg fra master-middagen. Du hadde en tanke om at du skulle se på meg mens jeg så inn i kameraet. Min naturlige reaksjon var å se tilbake på deg, men da satte du foten ned: "Du må jo ikke se tilbake på meg, det blir jo som et bryllupsbilde!" Dette bildet illustrerer mye av minnene jeg har med deg: den kjappe kommentaren, latteren og ikke minst at du har veiledet meg og hjulpet meg dit jeg er i dag. Du ga meg muligheter på Tekstlaben, du viste meg vei inn i amerikanorsk-forskningen (feltarbeidet til USA med deg og Eirik er en av de flotteste turene jeg har hatt i mitt liv!), du pushet meg til å presentere på konferanser og hjalp meg i forberedelsene, du hjalp meg til og med med prosjektskisse til doktorgraden (selv om du var syk!) -- og alt du lærte meg var helt avgjørende for at jeg til slutt fikk stillingen. Men aller viktigst av alt ga du meg troen på meg selv. Jeg lyver hvis jeg sier at jeg aldri har grått etter en veiledningstime med deg ("Nei, dette skjønte jeg ingenting av, du må skrive alt om!"), men jeg har heller aldri fått så mange komplimenter fra en fagperson som jeg har fått fra deg. Jeg skjønte fort at du brydde deg genuint om meg, og jeg er helt imponert over hvor stort hjertet ditt var, over hvor mange du hadde omsorg for. Jeg er evig takknemlig for å ha fått kjent deg. Jeg kommer aldri, aldri til å glemme deg, Janne. Hvil i fred.
Kära Janne! Du var en exceptionell kollega, chef, forskare och rollmodell för många unga på Institutet - tack så mycket för alla dina bidrag, för din entusiasm, engagemang, styrka, insats och för vem du varit. Vila i fred!
Da Tekstlaboratoriet ble etablert (under HF-fakultetet) tidlig på 1990-tallet, var jeg med i styringsgruppa. Og da det skulle ansettes leder, var det flere søkere, men det var ingen tvil i gruppa om at det var Janne som burde bli leder. Hun hadde planer, hun hadde innsikt, og hun hadde engasjement. Og hun fikk jobben og viste siden gjennom mange år at hun var den rette.
20 år med Janne... Du ansatte meg i min første jobb på Blindern rett etter at jeg var ferdig med hovedfag i 2000, og som så mange andre som jobbet på Tekstlab fortsatte jeg på doktorgrad. Jeg er dypt takknemlig for at du åpnet dører for meg, takknemlig for gode diskusjoner om lingvistikk og gode samtaler om livet og takknemlig for at vi fikk være kolleger på MultiLing. Jeg kommer til å savne deg, latteren din og praten ved kaffemaskinen.
Kjære Janne,
Det er så mye jeg kommer til å savne med deg. Praten ved kaffemaskinen, engasjementet ditt, omsorgen din, og dine betraktninger rundt stort og smått. Som din forbauselse over at parkeringsvaktene utenfor Henrik Wergelands hus sjekket parkeringsbevis på en ulogisk måte. Hvorfor valgte de det, når det fantes en mer effektiv måte å gjøre det på At du lakkerte neglene på kontoret, helst i en farge som matchet antrekket. At du, selv om du var svoren lingvist, leste flere skjønnlitterære bøker enn de fleste andre jeg kjenner. At du elsket Hellas. At du hadde en genuin interesse for andre. På instituttets årsfest i januar var jeg så heldig å komme på samme bord som deg, og da visste jeg at kvelden var reddet, for på ditt bord var det alltid høy stemning og masse latter. Du var så full av liv! Hvil i fred, kjære Janne, og takk for alt du var!
Jeg er så lei meg for at Janne er borte. Hun og jeg utgjorde det første kullet på lingvistikk hovedfag ved UiO, og siden har vi stått hverandre nær, selv om det kunne gå lang tid mellom hver gang vi så hverandre. Hvil i fred, Janne.
Dear Janne,
I will miss your contagious smile. Thank you for being a such a wonderful and welcoming colleague with great energy for all things linguistics and with genuine care for my personal wellbeing. It meant a lot to me as a postdoc from a different country.
Sincerely, Jozina
p.s. You will be remembered by my daughter as the one with beautiful nails.
Kjære Janne
Vi møttes da William begynte i familiebarnehagen hos meg. Vi ble godt kjent , det var en fin tid. Etter noen år var jeg så heldig og fikk ta vare på Gina også. Etter at barna sluttet hos meg ,møttes vi innimellom , har alltid satt stor pris på dere. Det er ufattelig trist at du er gått bort. Mine varmeste tanker går til Jonathan, Edvard, William og Gina.
Hvil i fred , Janne