William Bjørge Moe Norset

Kjære gode pappaen min! Eller Will, som det sto på telefonen min. I voksen alder kalte jeg deg Willwall! Du var en mal, rådgiver, venn, trygghet og helt. Den fornuftige som utøste ro. Litt streng og myndig når du formante jeg skulle forstå og lytte til deg. Alltid så velmenende. Da du fikk briller første gang, gråt jeg ned skjorten din fordi noe av heltestatusen liksom forsvant ved at du så litt dårligere enn før. På slutten av livet så du kanskje nesten like lite som meg, men ingen problem å takle det nå. Jeg gråt deg også ned da jeg måtte operere øyet som barn. Du var tilstede med hele deg og trøstet. Du lærte deg aldri punktskrift, men hjalp meg så godt allikevel. Du var teoretisk god. Fikk alltid se gjennom de maskinskrevne innleveringsoppgavene mine på skolen. En gang jeg ga deg en stil, ble du helt stille. Jeg hadde skrevet uten fargebånd. Du forsøkte å lese inn stilen på kassett med forstørrelsesglass. Du gjennomførte alt du tok i med stil. Både i jobb, politikk og fritid. Du kjørte så nydelig og behagelig. Du lagde smakfull mat. Da jeg var barn, var vi stadig i skogen og lærte om ting i naturen. Vi var ved Astøltjern en stund etter flyulykken, luktet faktisk flybensin og så på de svidde, ødelagte trærne. Vi fisket på Demmekilen. Vi har hatt en haug av fantastiske reise- og ferieopplevelser sammen. Vi gikk masse på ski. Husker du at Tine fulgte etter deg i skisporet og trakk meg? Vi syklet tandem. Du lærte meg å sykle på en lav tohjulssykkel på Borgen Skole! Du kjørte hestehenger, fikk motorstopp-, pungterte og skiftet hjul med hest på hengeren. Du lastet hest og var roper på dressurbanen. Du sto inne på banen på ene kortsiden, ropte bokstavene på banen etter hvert som jeg passerte. Du har aldri ridd, men jammen visste du hvordan øvelsene skulle utføres og var stadig litt dommer. Dere har støttet og oppmuntret meg, latt meg på prøve alt det jeg maktet! Du har elsket alle førerhundene mine ble også med Tine og Quick på deres siste reise. Det var nok dessverre riktig for deg å gi slipp nå, pappa. Sykdommen slo deg helt ut, men tankekraften din klarte den ikke ta fra deg eller styre! Jeg vet du hadde det meget tungt på slutten. Du har hatt så høy puls og rask pust i lengre tid, men da jeg var inne på rommet ditt og hørte på deg siste gangen (like før du døde) pustet du så rolig og rytmisk akkurat som alle gangene jeg hørte deg sove godt gjennom veggen på hytta. Dette er et veldig godt minne for meg å bevare. Og du vet at nå passer lykketåren min på deg. Tusen takk for alt! Hvil i fred, pappa beste rettesnoren min.

Kondolerer med William. Det blir et stort savn, men det er godt at han får slippe mer smerte og ubehag. Jeg tror han vil følge med dere fra Himmelen. Nå er sjelen hans fri. Han betød så mye for så mange! Tenk på alt det gode han har gjort! Gro, du og William betød så utrolig mye for meg gjennom vanskelige tider i min ungdom. William hjalp meg med skolearbeid så jeg fikk bedre karakterer, og dere begge to ga meg så gode og viktige råd. Dere ga meg støtte og anerkjennelse. Vennskapet med Hege betyr alt for meg. Jeg kommer alltid til å være dypt takknemlig for at dere er min hjertefamilie! ️❤️❤️

Takk for gode minner