Janne Margrete Bondi Johannessen

The latest issue of MultiLing Voices is dedicated to the memory of our colleague and friend, Janne Bondi Johannessen (19602020). She was dearly loved and is sorely missed but her voice lives on through an incredible body of work.
Link: https://mailchi.mp/0566efdd6318/multiling-voices-3-2020

Jeg og barna vil gjerne takke for alle de fine minneordene og bildene, for alle blomstene og kortene vi har fått, og for gavene til Leger Uten Grenser (vi har samlet inn nesten 34000 kroner).

My children and I would like to say thank you for all the touching words and pictures, for all the flowers and cards sent to us, and for the gifts to Doctors Without Borders (we have collected in nearly 34000 kroner).

Vi har skrevet minneord på forskning.no, Signe Laake, Åshild Søfteland og meg.
https://forskersonen.no/meninger-om-forskning-sprak/minneord-janne-m-bondi-johannessen/1707437

Vi har skrevet minneord på forskning.no, Signe Laake, Åshild Søfteland og meg.
https://forskersonen.no/meninger-om-forskning-sprak/minneord-janne-m-bondi-johannessen/1707437

Gode Janne. Det er vanskelig å finne ord nå, det er fortsatt helt ufattelig at du er borte. Men alt det du har gitt oss, forsvinner ikke. For eksempel dette nydelige minnet (se bildet) jeg har med deg fra master-middagen. Du hadde en tanke om at du skulle se på meg mens jeg så inn i kameraet. Min naturlige reaksjon var å se tilbake på deg, men da satte du foten ned: "Du må jo ikke se tilbake på meg, det blir jo som et bryllupsbilde!" Dette bildet illustrerer mye av minnene jeg har med deg: den kjappe kommentaren, latteren og ikke minst at du har veiledet meg og hjulpet meg dit jeg er i dag. Du ga meg muligheter på Tekstlaben, du viste meg vei inn i amerikanorsk-forskningen (feltarbeidet til USA med deg og Eirik er en av de flotteste turene jeg har hatt i mitt liv!), du pushet meg til å presentere på konferanser og hjalp meg i forberedelsene, du hjalp meg til og med med prosjektskisse til doktorgraden (selv om du var syk!) -- og alt du lærte meg var helt avgjørende for at jeg til slutt fikk stillingen. Men aller viktigst av alt ga du meg troen på meg selv. Jeg lyver hvis jeg sier at jeg aldri har grått etter en veiledningstime med deg ("Nei, dette skjønte jeg ingenting av, du må skrive alt om!"), men jeg har heller aldri fått så mange komplimenter fra en fagperson som jeg har fått fra deg. Jeg skjønte fort at du brydde deg genuint om meg, og jeg er helt imponert over hvor stort hjertet ditt var, over hvor mange du hadde omsorg for. Jeg er evig takknemlig for å ha fått kjent deg. Jeg kommer aldri, aldri til å glemme deg, Janne. Hvil i fred.

Kära Janne! Du var en exceptionell kollega, chef, forskare och rollmodell för många unga på Institutet - tack så mycket för alla dina bidrag, för din entusiasm, engagemang, styrka, insats och för vem du varit. Vila i fred!

Da Tekstlaboratoriet ble etablert (under HF-fakultetet) tidlig på 1990-tallet, var jeg med i styringsgruppa. Og da det skulle ansettes leder, var det flere søkere, men det var ingen tvil i gruppa om at det var Janne som burde bli leder. Hun hadde planer, hun hadde innsikt, og hun hadde engasjement. Og hun fikk jobben og viste siden gjennom mange år at hun var den rette.

20 år med Janne... Du ansatte meg i min første jobb på Blindern rett etter at jeg var ferdig med hovedfag i 2000, og som så mange andre som jobbet på Tekstlab fortsatte jeg på doktorgrad. Jeg er dypt takknemlig for at du åpnet dører for meg, takknemlig for gode diskusjoner om lingvistikk og gode samtaler om livet og takknemlig for at vi fikk være kolleger på MultiLing. Jeg kommer til å savne deg, latteren din og praten ved kaffemaskinen.

Kjære Janne,

Det er så mye jeg kommer til å savne med deg. Praten ved kaffemaskinen, engasjementet ditt, omsorgen din, og dine betraktninger rundt stort og smått. Som din forbauselse over at parkeringsvaktene utenfor Henrik Wergelands hus sjekket parkeringsbevis på en ulogisk måte. Hvorfor valgte de det, når det fantes en mer effektiv måte å gjøre det på At du lakkerte neglene på kontoret, helst i en farge som matchet antrekket. At du, selv om du var svoren lingvist, leste flere skjønnlitterære bøker enn de fleste andre jeg kjenner. At du elsket Hellas. At du hadde en genuin interesse for andre. På instituttets årsfest i januar var jeg så heldig å komme på samme bord som deg, og da visste jeg at kvelden var reddet, for på ditt bord var det alltid høy stemning og masse latter. Du var så full av liv! Hvil i fred, kjære Janne, og takk for alt du var!

Kjære Janne
Vi møttes da William begynte i familiebarnehagen hos meg. Vi ble godt kjent , det var en fin tid. Etter noen år var jeg så heldig og fikk ta vare på Gina også. Etter at barna sluttet hos meg ,møttes vi innimellom , har alltid satt stor pris på dere. Det er ufattelig trist at du er gått bort. Mine varmeste tanker går til Jonathan, Edvard, William og Gina.
Hvil i fred , Janne

Dear Janne, I remember that I met you one of the first times in 2011 at the workshop at ILOS that I was organizing. I was a little bit nervous because of the workshop and because I was pregnant and it was my last week at work before the maternity leave. So we talked about children and about linguistics. And everything seemed so easy to me. You were so sure that alt vil bli bra, and it is so important when somebody knows it for you and says it to you. In March 2020 the last meeting at the UiO before the lockdown where I took part was the meeting of the Text Hub, on Wednesday. You were there and we talked and you talked and took notes If only we had known that it was our last meeting with you.

Jeg traff deg første gang på EDB på humanister midt på 80-tallet, og husker deg som den smarte, pene og populære jenta som snakket med foreleserne i pausene. Ti år etter ble du sjefen min på Tekstlaben. Det er nesten 25 år siden nå, og vi har tilbrakt enormt mange timer sammen siden den gang. Som sjef var du ikke redd for å delegere eller gi oss frihet til å vokse. Om noe var vanskelig, var du alltid der. Som da du kjempet for at jeg skulle få fast jobb! Jeg savner det allerede mange ganger om dagen, å kunne ringe deg eller sende deg en epost.
Du var det naturlige midtpunktet på Tekstlaben, en herlig gjeng av nåværende og tidligere prosjektansatte, timeansatte studenter og stipendiater. Du var omsorgsfull og delte raust på kunnskap, råd og utfordringer og trakk folk med inn i forskningen din. Lunsjene våre var et høydepunkt på dagen med mange diskusjoner om alt og ingenting og masse latter. Turene til Kolsåstoppen og festene etterpå hos deg er blant mange, mange gode minner.
Jeg kan fortsatt ikke skjønne at du er borte. Du hadde en ustoppelig entusiasme og energi. Du hadde alltid nye planer og prosjekter, og møtte du motgang, ga du aldri opp. Derfor kunne vi ikke tro annet enn at du skulle klare det denne gangen også. Det siste tekstlabmøtet hadde vi snaue sju uker før du døde, på Messenger med deg fra sykesenga på Bærum sykehus. Da visste du ikke at du var alvorlig syk, men du hadde sterke smerter. Likevel diskuterte du dagens agenda med like stor glød som vanlig. Det er vanskelig å tenke seg Tekstlab uten deg, men vi skal gjøre så godt vi kan for å bringe arbeidet ditt videre.
Selv om du elsket jobben din, var familien din alltid viktigst. Du var så stolt av alle, og lot oss følge med i gleder og sorger. Det føles veldig urettferdig at de måtte miste deg så tidlig.
Du fortsatte å være like karismatisk, like intelligent og like modig gjennom livet. Jeg har lært så mye av deg og har så mye å takke deg for, Janne. Og jeg savner deg, ikke bare som nær kollega, men som venn.

Ingen kan erstatte deg. Men du vil alltid være der i arbeidet vårt.

Kjære Janne,

Det er ufattelig at du ikke lenger er blant oss. Da vi tok farvel på CAS den 12. mars, etter at senteret ble stengt pga Corona, snakket vi om hva vi skulle gjøre når dette var over, og håpet at det skulle bli mulig å ta igjen noe av det vi mistet før sommeren. Spesielt den lesegruppen vi hadde planlagt hjemme hos deg bare noen dager etterpå, med påfølgende middag på Værtshuset Bærums Verk i ditt nærområde, som du så gjerne ville dele med oss. I mai åpnet restauranten igjen og jeg tenkte at det kanskje ville bli mulig for noen av oss å samles der, men samme dag fikk vi den grusomme beskjeden om at du var blitt alvorlig syk. Det var uvirkelig, meningsløst og usigelig trist.

Du hadde så mye ugjort. Men du har også gjort så mye i det livet du har levd. Og du har gjort en forskjell. For mange. Også for meg. Korpus og konferanser, prosjekter og publikasjoner. Og det mest fornøyelige jeg har opplevd sammen med deg er uten tvil feltarbeidet om amerikanorsk i USA i 2010.

Dette siste året har vi sett hverandre nesten daglig på CAS, der du i vant stil har vært både faglig ressurs og miljøskaper. Jeg er takknemlig for våre mange gode samtaler, om både faglige og ikke-faglige ting.

Hvil i fred, kjære Janne.


Og her er et bilde fra en MultiGender workshop i oktober på Leangkollen (selvsagt Jannes idé at vi skulle dit) der Janne tar noen av oss med på tur i lunchpausen.

Det hänger två änglar av glass på väggen ovanför mitt skrivbord. Det är ett minne från den tid då Janne och Kristin var på besök i Kraków. När jag är på jobbet tittar jag på dem och jag kommer ihåg hur mycket Janne har betytt för mig och hur mycket hon har förändrat mitt liv. Jag tackar dig Janne för att du 2009 vågade lita på en utlänning som ville komma till Norge, att jag fick träffa dig och alla de underbara människor som du samlat kring dig på Textlaboratoriet, för alla möten och samtal under lunchen kl. 12, ditt skratt, din uppriktighet och gästfrihet, din omtänksamhet. Jag tackar dig för att jag helt enkelt fick vara med och känna mig välkommen varje gång jag var i Oslo. Nu gör det ont. Men änglar finns, de här änglarna finns kvar och de förblir.

It is terriable to hear your loss, janne. You ll always in our hearts!!! God rest you in peace.

Takk for at du ville ha meg med på laget, Janne. Det blir tomt etter deg.

Hvil i fred, kjære tante Janne. Takk for mange minner og at du alltid samlet familien før jul!

Takk fyrir allt, Janne: Fyrir áhugann, kraftinn, dugnaðinn, brosin, hláturinn ...

Janne is gone but never forgotten. She will be remembered for her contribution to the Ethiopian Linguistics.

Kjære Janne! Det er så ufattelig trist at du er borte. Du har betydd så mye for så mange, du har vært en bauta i det nordiske og internasjonale språkmiljøet, den fødte leder. Når en ankom en konferanse eller samling, ville din hjertelige latter straks avsløre "Janne er her!" Mang en karriere har du bidratt til, og jeg har lyst til å nevne spesielt din store omsorg for andre. En gang jeg skulle sende en student på en konferanse der jeg selv ikke kunne delta, og jeg visste at studenten grudde seg fælt til spørsmålsrunden, ringte jeg til deg og spurte om du kunne være moralsk støtte. Og det var ikke nei i din munn. Og du gjorde det så fint og snilt og umerkelig, slik at studenten fikk den nødvendige støtten i sin framføring uten å føle seg utilstrekkelig. På grunn av deg begynte jeg selv å forske på Amerika-norsk. Vi har reist over hele verden sammen, og du fortalte alltid så levende om familien din. Du var fryktelig stolt av dem, elsket dem intenst, og de var aldri langt fra dine tanker. Jeg sender dem mine varmeste tanker i sorgen.

Janne was a positive minded, supportive, problem solver and hard working person. We will always remember you! It is a big loss to UiO as well as AAU! We missed you!

Kjære Janne. Takk for mange fine minner, for liv og latter. Du vil bli dypt savnet. Mine varmeste tanker går til dine aller nærmeste.

Dear Janne, your enthusiasm, your dedication, and your smile will always be remembered!

För två år sedan kom jag och Linda förbi under en resa och hälsade på Janne och Jonathan i Kolsås. Det var ett kort besök men vi hade så trevligt. Janne hade föreslagit att vi skulle komma inom och jag är så glad att vi träffades då. Alla mina tankar går till familjen.

Jag kände inte er, Jannes närmaste familj, men jag kände Janne och hon talade ofta om er. Jag lärde känna Janne första gången 1987 eller 1988 på en väldigt liten konferens i Oslo, och sedan dess har våra vägar korsats många gånger, inte minst i samband med ScandiaSyn-projektet på fältarbeten, projektmöten och konferenser runt om i Norden och Europa.. Janne var så lätt att umgås med och så lätt att tycka om. Hon var full av gott humör och roliga historier. Jag saknar henne mycket, och bevarar ett ljust minne av henne..
Lars-Olof

Janne was such a warm, positive and intelligent woman. A sad loss to all who knew her, but especially her lovely family.

I very much enjoyed the time spent with Janna locating Norwegian speaking people in our area, Coon Valley and Westby Wisconsin. She and her assistant, Arnstein, liked listening and speaking the old Norwegian dialect still being used in our part of Wisconsin. We offer our sympathy to her family.

Min inderlig kjære og omtenksomme datter som alltid ville så mye

Takk for godt naboskap og nesten felles barn i mange år.
Du og ditt fantastiske smil vil alltid være med oss. Den som er elsket blir aldri borte.

Janne in her energetic way gave such a boost to linguistics in Ethiopia thanks to her capacity building project, which provided training and support to many students, researchers and speaker communities. I fondly remember the 2019 project workshop in Langesund in which I was invited to participate. Janne had brought together linguists from Norway, Ethiopia and France to exchange ideas and results of their research on Ethiopian languages. It was such an inspiring and joyful event!
I offer my deepest condolences to Janne's family.

You were a thoughtful and kind friend, an inspirational colleague and a beautiful soul. How lucky I consider myself to have known you and be able to work with you. You will always be missed dearly.

A lady of goodwill, positive energy, and full of a smile of love. We all will feel a gap caused by your untimely death.

Forward looking, full of love, compassionate: a wonderful person to work with. I have learned a lot while working with Janne. Thank you Janne for the wonderful times. I wish I knew you quite earlier.

Kjære Janne! Det er helt ufattelig at du ikke er mer. Jeg minnes ditt store engasjement, både faglig og personlig, din vennlige og direkte væremåte og din helt fantastiske hjertelige latter! Jeg er veldig glad for at jeg har fått kjenne deg, både som språkforsker og som menneske.

It was always such a pleasure to meet up with Janne and see that sparkling smile and be swept along by her positive energy.

I taknemmelig erindring

Jeg var så heldig jeg fikk deg å kjenne, Janne. Ditt varme smil, dine smilende øyne og våre interessante samtaler. Du var så genuint interessert i gresk språk og kultur. God reise, Janne. Vi treffes sikkert igjen.

Det er så ufattelig at det nettopp er deg dette gjelder, Janne. Du hadde en vitalitet som var helt spesiell. Flere ganger siden den triste nyheten ble kjent, har jeg tatt meg selv i å tenke at dødsfallet ditt er et forferdelig vondt paradoks.

Janne: her face, her smile, her words were so motherly. I always rememebr her congratulatory words after I defended my PhD thesis at uio. May your soul rest in eternal peace.

Janne shone her light on a number of people in the Upper Midwest of the United States. Her visits were always delightful, her smile always sunny. I enjoyed being her liaison here in Western Wisconsin. We will all miss her very much. I'm sure she and my aunt will now have many conversations together.

It was an honor to get to know and work with Janne. She made an impact in so many ways.. My deepest condolences to her family, Jonathan, William, Edward and Gina, who will also miss her dearly.

Janne, jag kommer att minnas dig med benen på skrivbordet. Vi diskuterade och skrev eller handledde, du åt äpple, folk kom förbi och du tog dig tid, vi hade roligt, tänkte bra tillsammans. Vi var världens bästa team, tyckte vi, och det var fantastiskt att jag fick ha dig på mitt lag. Jag minns när jag skulle träffa dig på Oslo S och kunde vägledas lång väg av ditt skratt. När vi var på fältarbete och du tyckte att jag skulle prata norska med en stackars amerikanorsk tant som inte förstod mig alls. När jag stod i mitt arbetsrum hemma och tittade ut genom fönstret och berättade för dig på telefonen att jag skulle få en dotter. Du var sjuk då, men du var så glad en dotter, så underbart! Den där kvällen i början av maj, när jag gick genom ekhagarna, du hade det jobbigt då, men vi pratade om alltihopa, projekten, doktoranderna, barnen som du var så stolt över. Jag saknar dig ofantligt.

Det var veldig trist å høre. Kondolerer.

Det var veldig trist å lese, Janne var Så engasjert i så mye. Mine tanker går til familien. Vennlig hilsen Trine